Friday, February 03, 2006

Ytringsfrihet...for hvem?

I lys av de siste dagers barrikadestorming mot muslimene med liberalister med et haleheng av brunt digitalt grums er det på tide å analysere HVA det er de forsvarer når de hyller Reagan med eget seminar, og en tidligere erkekonservativ populist som tidligere senator Barry Goldwater (fra 60tallets USA). Man kan se det hele i lys av den utviklingen som skjer i dagens USA. Trekker man linjene fra Ronald Reagans dereguleringspolitikk fra 80 tallet trer ENRON skandalen i 2002, og den kraftige monopoliseringen av mediaeierskap frem som en manifestasjon på den utvikling disse ytringsfrihetskjemperne hyller. Er det mye ytringsfrihet å hente der?

Først noen utdrag fra en artikkel av Serge Halimi, Le Monde diplomatique (2002). ”HOW NEO-LIBERALISM TOOK OVER THE WORLD; There is an alternative."
Goldwater spilte på de primitive strengene
“In 1964 Goldwater proved that invoking race and "values" could swing the electorate to the right as voters were restless with income-redistribution policies, which they saw as governmental coercion favouring "minorities" and the poor.”
Uhemmet kapitalisme skaper reaksjonær populisme
[…]“Neo-liberalism’s social failures facilitated its electoral and political success, with unbridled capitalism causing reactionary populism. Both leftwing and rightwing governments adopted policies favouring the rich. Then, with the help of media controlled by wealthy interests, they increased working-class anger at the economic situation until it turned into panic about identity and to calls for "law and order"

Ekstremistene og kapitalistene råder snart grunnen alene
[..]With each day our world edges closer to the dreams of Goldwater, Reagan, Thatcher, Hayek and Friedman. Such figures had weapons that opponents of neo-liberal globalisation could never hope to muster; business interests are not about to finance the research activities of those who seek to overthrow them. The press, now safely in the hands of the multinationals, will do everything it can to discredit anti-establishment protesters. But the protestors do have one advantage: they know that viewing the world solely in terms of commerce is folly. For the foolish ideas of the dominant class to be replaced by the voice of reason - and the interests of most people on earth - it may take the same determination and patience shown by the free marketeers when they first dared to think the unthinkable.

Så hvilken ytringsfrihet? For hvem skal den gjelde?
ENRON skandalen er vel det nærmeste man kommer en manifestasjon av av denne utviklingen. Reagans politikk med deregulering førte til at staten California tapte 20 milliarder dollar til Kennet Lays Enron ved at innbyggerne betalte blodpris for strøm som ikke ble produsert for å presse opp fortjenesten til Enron. Legger man til reaksjonær populisme og fremmedhat parret med forakt for de fattige så er vi i mål. I denne sammenhengen passer provokasjonene mot den muslimske trosretningen som hånd i hanske med at den blir anført av liberalister under forehavende å representere en kamp for ytringsfriheten. Den ytringsfriheten har forbildene til disse liberalistene sørget for å fjerne gjennom å la de multinasjonale selskaper kjøpe opp pressen og monopolisere-, og forhebeholde den herskende klassen retten til ytringer.

5 Comments:

Anonymous Anonymous said...

Jeg skjønner hvor du kommer fra, men det blir ganske grumsete å dra inn Enron-saken i denne diskusjonen, selv om det kanskje finnes en rød tråd.

Med "ytringsfrihet" menes vanligvis den lovfestede (negative) retten til meningsytring uten sensur. Hvem som faktisk har praktisk mulighet til å ytre seg eller til å bli hørt er en annen ting. Selv om dette også er en viktig diskusjon, kan det være lurt å skille på de to konseptene.

Saturday, February 04, 2006 3:17:00 am  
Anonymous Writer'n said...

En teoretisk ytringsfrihet synes jeg ikke er spesielt interessant å debattere. Ytringsfriheten er jo en praksis.

Enron saken og monopoliseringen av media brukes for å illustrere det politiske systemet ytringsfriheten skal praktiseres i i følge de liberalistiske "blåbloggerne". Mitt poeng er at disse neppe er de rette til å forsvare ytringsfriheten. De bruker den som unnskyldning for å angripe muslimer, og skape avstand. Men først og fremst brukes saken for alt den er verdt til å promotere seg selv. Ja. Jeg blir fryktelig kvalm av dette.

Saturday, February 04, 2006 10:31:00 am  
Blogger Akademikeren said...

Mye riktig her. Sett "Good night and good luck", som tar opp mye av det samme spørsmålet? Hva hjelper det om man har formell ytringsfrihet hvis ingen vil trykke ytringen din, av frykt for å tråkke en sponsor på tærne?

Sånn sett er kanskje bloggosfæren en gave til ytringsfriheten :-)

Friday, June 02, 2006 4:01:00 pm  
Anonymous Writer'n said...

Nei jeg har ikke sett det programmet. Bloggosfæren er i hvertfall en illusjon av ytringsfrihet..hehe. Poenget med ytringer er vel å oppnå noe. Og det gjør man ikke..såfremt man ikke har påvirkningskraft. Det har neppe menigmann idet han/hun sjelden behersker diskursen eller har adgang til det rommet diskursen foregår.

Friday, June 02, 2006 5:04:00 pm  
Blogger Akademikeren said...

Det er en film, her:

http://wip.warnerbros.com/goodnightgoodluck/index2.html

Ellers enig i at mange blogger neppe vil oppnå noe - men som vist, det kan skje.

Friday, June 02, 2006 5:21:00 pm  

Post a Comment

<< Home