Ytringsfrihet...for hvem?

I lys av de siste dagers barrikadestorming mot muslimene med liberalister med et haleheng av brunt digitalt grums er det på tide å analysere HVA det er de forsvarer når de hyller Reagan med eget seminar, og en tidligere erkekonservativ populist som tidligere senator Barry Goldwater (fra 60tallets USA). Man kan se det hele i lys av den utviklingen som skjer i dagens USA. Trekker man linjene fra Ronald Reagans dereguleringspolitikk fra 80 tallet trer ENRON skandalen i 2002, og den kraftige monopoliseringen av mediaeierskap frem som en manifestasjon på den utvikling disse ytringsfrihetskjemperne hyller. Er det mye ytringsfrihet å hente der?

Først noen utdrag fra en artikkel av Serge Halimi, Le Monde diplomatique (2002). ”HOW NEO-LIBERALISM TOOK OVER THE WORLD; There is an alternative."

Goldwater spilte på de primitive strengene
“In 1964 Goldwater proved that invoking race and "values" could swing the electorate to the right as voters were restless with income-redistribution policies, which they saw as governmental coercion favouring "minorities" and the poor.”

Uhemmet kapitalisme skaper reaksjonær populisme
[…]“Neo-liberalism’s social failures facilitated its electoral and political success, with unbridled capitalism causing reactionary populism. Both leftwing and rightwing governments adopted policies favouring the rich. Then, with the help of media controlled by wealthy interests, they increased working-class anger at the economic situation until it turned into panic about identity and to calls for "law and order"

Ekstremistene og kapitalistene råder snart grunnen alene
[..]With each day our world edges closer to the dreams of Goldwater, Reagan, Thatcher, Hayek and Friedman. Such figures had weapons that opponents of neo-liberal globalisation could never hope to muster; business interests are not about to finance the research activities of those who seek to overthrow them. The press, now safely in the hands of the multinationals, will do everything it can to discredit anti-establishment protesters. But the protestors do have one advantage: they know that viewing the world solely in terms of commerce is folly. For the foolish ideas of the dominant class to be replaced by the voice of reason - and the interests of most people on earth - it may take the same determination and patience shown by the free marketeers when they first dared to think the unthinkable.

Så hvilken ytringsfrihet? For hvem skal den gjelde?
ENRON skandalen er vel det nærmeste man kommer en manifestasjon av av denne utviklingen. Reagans politikk med deregulering førte til at staten California tapte 20 milliarder dollar til Kennet Lays Enron ved at innbyggerne betalte blodpris for strøm som ikke ble produsert for å presse opp fortjenesten til Enron. Legger man til reaksjonær populisme og fremmedhat parret med forakt for de fattige så er vi i mål. I denne sammenhengen passer provokasjonene mot den muslimske trosretningen som hånd i hanske med at den blir anført av liberalister under forehavende å representere en kamp for ytringsfriheten. Den ytringsfriheten har forbildene til disse liberalistene sørget for å fjerne gjennom å la de multinasjonale selskaper kjøpe opp pressen og monopolisere-, og forhebeholde den herskende klassen retten til ytringer.