Offerrollen - litt mer enn en vits?

For en tid tilbake var jeg så frimodig at jeg ytret ordet "offerrolle" i forbindelse med en del kvinnelige bloggeres stadige klaging over at livets fortredeligheter stort sett skyldtes menn. Hvis man ikke hadde lyktes helt i livet sitt kunne det aller meste tilskrives undertrykking av kvinner. At det ble stilt spørsmålstegn ved denne oppfatningen ble på ingen måte godt mottatt. Man hadde pirket borti noe ømt. En lokal "jihad" ble erklært av sentrale offerrolleinnehavere, og det ble utstedt bannbuller: Writer'n ble erklært uønsket på enkelte blogger. Og det ble respektert. Man skal selvsagt ha rett til å frabe seg motstridende meninger. Det ligger i offerrollens natur. Men ettersom Sonitus.org v/anonym skribent, og en herre ved navn Hjorthen nylig har hengt seg opp i mine betraktninger omkring offerrollens betydning som skalkeskjul, og beskrevet det som en stående vits i bloggemiljøet, tenkte jeg at det var nødvendig med en videre redegjørelse for offerrollens funksjon, bruk og betydning. Gjennom det ville jeg prøve å gi Hjorthen og hans krets av konsensusbloggere litt innsikt i dette temaet. Men etter å ha lest dette innlegget, av Kjetil Johansen som er en oppfølger av dette, Finner jeg at videre utdypinger fra min side er overflødige. Feministbloggerne og en rekke andre selverklærte ”ofre”, anbefales å studere disse to innleggene inngående.

Etterpå kan de gjerne klage sin nød her, eller poste seg i mellom i søsterskapets mer lune og koselige kontekst. Tenn gjerne et telys ;-)